Da er begge guttene i gang!

Første korpsuka er over, og eldstemann syns det var stas å få være med å spille i gymsalen da alle de nye førsteklassingene og foreldrene deres kom på skole første skoledag. Så høstens første spilleoppdrag ble vel gjennomført.

Så kom onsdagen, og minstemann skulle starte som aspirant. Det har han nå ventet på i 1,5 år, men da dagen kom, skulle ha så absolutt ikke!!

Vi kom oss avgårde, men da vi kom til skolen skulle han absolutt ikke inn. Etter litt fram og tilbake, måtte jeg bære han inn. Han vet jo ikke alltid hva han egentlig vil...

Vi kom inn i klasserommet der dirigenten og de andre aspirantene gjorde selv klar til øving. Da kikket han bare på meg og lurte på hvorfor jeg var der, han klarte jo å sette sammen klarinetten selv! Så da gikk jeg, og når øvelsen var over hadde han kost seg masse!

Så nå venter vi på å få kulturskoleplass!

Nytt korps-år spilles nå i gang

I morgen starter ett nytt skoleår, og med det starter ett nytt korps-år. Jeg har en plan om å prøve å ta opp igjen dette prosjektet nå.

Eldstemann er fortsatt med i korpset, og etter ett år som aspirant og ett år som junior, er han i kveld klar for sin første øving i hovedkorpset. Det at de starter i kveld, henger sammen med at korpset skal spille i morgen formiddag. De skal da spiller for alle de nye førsteklassingene, som ankommer skolen sammen med sine foreldre. Både for å være med å gjøre dagen høytidelig, men også for å vise seg fram.

Siden sist jeg blogget her har jeg blitt en del av styret for skolekorpset, så jeg er vel over gjennomsnittet engasjert...

På onsdag starter de ordinære øvelsene opp igjen, og minstemann skal også starte. Han har nå ventet i 1,5 år på å få starte i korpset, men nå som det faktisk skal skje, er han plutselig blitt litt motvillig. Typisk det, når man må vente så lenge, så forsvinner interessen litt, men satser på at den tar seg opp når han kommer i gang!

Så nå har vi snart ett lite korps her hjemme med eldstemann på baryton, minstemann skal spille klarinett og selv spiller jeg trombone. Juhu!

Seminarhelg

I starten av oktober hadde korpset med aspiranter og drillere seminarhelg.
Dette var noe Iver gledet seg til.

Vi, som foreldre fikk igjen en oversikt på frhånd om hvilke oppgaver som sklle gjøres, ig kunne velge hva vil ville bidra med, ut fra når vi hadde anledning til å bidra.

Mitt bidrag ble å hjelpe til å rydde og gjøre klar klasserom for overnatting, samt at jeg satt i inngangen og ønsket alle velkommen, og registrerte hvem som kom.

En enkel og helt grei oppgave som tok 1,5 time av formiddagen min, og så hadde vi bare minstemann og tenke på det neste drøye døgnet.

Iver storkoste seg, han ringt hjem ett par ganger for å fortelle at han hadde det bra, og for å si god natt da han skulle legge seg.
Han kom hjem og var ganske sliten, siden det ble en kort natt, men det er jo sånn det skal være. Og han var rimelig gira, og for dette var jammen artig! Han gleder seg allerede til neste seminarhelg.

Høstens loppemarked

Høsten har gått veldig fort, både på korpsfronten og ellers.

I midten av september hadde korpset loppemarked.
Ett dugnadsarrangement, hvor vi som foreldre må bidra.

Vi fikk oversikt over hva som skulle gjøres og når, og fikk selv melde fra om når vi hadde mulighet til å bidra.
Siden jeg for tiden er arbeidledig hadde jeg mulighet tilå bidre når det var behov, så jeg ble satt opp både på mottak av lopper en kveld den uka loppemarkedet skulle være, i tillegg til at jeg skulle bake muffins og bidra med salg på søndagen.
Dette så jeg fram til, og gledet meg til å bidra for å få inn penger til korpset.

Men sånn ble det ikke for vår del i høst.
Midt oppi dette mistet jeg min bestefar og guttene mistet sin oldefar, med at det fører med seg. Det var mange tanker og spørsmål, og fokuset var å dra i begravelse og tilbringe noen dager sammen med familien.
Vi var riktignok tilbake i byen lørdag ettermiddag, men vi var da slitne og hadde bare behov for å roe helt ned. Så jeg slapp unna oppgavene denne gangen, men er klar for å bidra neste gang.

Og loppemarkedet gikk veldig bra, det kom inn masse flotte lopper, og det ble meldt om veldig godt salg, så det gleder vi oss over.

De første timene

Da er de første timene unngjort, både i gruppe og alene.

Den første aspirant-timen sammen med de andre hadde Iver i forrige uke. Det syns han var artig, men det var lite spilling. Men når de er så mange nye, kan man jo ikke forvente at de skal kunne spille sammen den første gangen de møtes.
Mens han var der, var vi foreldrene samlet og fikk litt mer informasjon fra lederen i korpset om alt som skal skje gjennom året, instrumenter, uniformer og andre ting vi lurte på.

På mandag hadde han sin første time med kulturskolelæreren. Og han var storfornøyd etterpå.
"Mamma, vi hadde gjort rett når vi øvd".
Joda, man vet jo litt om det etter å ha spilt i 9 år selv.

Han hadde en halvtime alene, da han som han skulle ha time sammen med ikke kom. Så får vi se om han forblir alene eller om de blir to som har time sammen.

Og forbedringer har det allerede blitt, nå som læreren også fortalte han at han spiller for høye toner, så allerede nå begynner de laveste tonene å komme på plass. Han er i alle fall mer bevisst på at han skal lavere ;)
Tror dette blir bra, motivasjonen er i alle fall på topp så langt!

Korpsmamma

Iver har flere ganger spurt om å få begynne i korps. Men siden vi har vært i tvil om hans motivasjon, har vi holdt igjen.
I vår var han med på "blås i SFO", ett samarbeid mellom skolekorpset og SFO, og da bestemte han seg for at dette ville han.
Vi var på en åpen korpsøving, hvor han fikk se og høre hva som skjer på en øving, og vi fikk bli med ned i instrumentlageret for å prøve ulike instrumenter.

Han prøvde å blåse i flere instrumenter, baryton, althorn, kornett, tuba, trombone og saxofon.
Etterpå gikk han noen runder fram og tilbake på hva han ville spille, men endte på baryton

Så før sommeren var han på skolen, der instrumentlageret er, og hentet hjem instrumentet sitt.
Instrumentet har stått framme i hele sommeren, og begge guttene har vært ivrig på å "spille". Iver får god lyd i baytonen, men det skal bli greit at han nå snart begynner å lære noter, å vi får noen melodier og litt variasjon å høre på.

Med denne bloggen tenker jeg å dele hvordan det er å være mamma til en korpsaspirant, og kanskje bekrefte eller avkrefte at det kreves så mye av foreldrene til korpsmusikerne.

Som tidligere korpsspiller selv, så skal det bli spennende å følge korpslivet fra sidelinja.